En bydel med røtter
til 1400-tallet.

Nøstet er bydelen omkring Nøstebukten mellom Nordneshalvøyen og Dragefjellet. Området er ikke nevnt før på 1400-tallet, og ikke nærmere omtalt før 1600-tallet. Den gang var det langs disse skråningene spredte hus for småfolk — fiskere, båtsmenn, fløttmenn, etter hvert også industriarbeidere som var knyttet til reperbanene og tobakksspinneriene.

Det eldste navn på området er Sanden, senere ble det en tid kalt Skottebyen, og i 1645 bodde 85 familier der. Bosettingen økte på 1700-tallet og skjøt ytterligere fart på 1800-tallet, men ble 1824 karakterisert som «en klump av små hus og hytter». Utbyggingen av Nøstet-området skjedde lenge nokså tilfeldig, og førte til en vrimmel av smitt og smau. Dette innebar dårlige boforhold og helsefarlige tilstander. Dødeligheten var større enn i de fleste andre bydeler.

Strøket hadde mange kneiper og andre skjenkesteder, bl.a. Potthullet som er udødeliggjort gjennom Amalie Skrams skildring i Hellemyrsfolket. Byens to siste bordeller, stengt 1875, lå i Nøstegaten.

Den første reperbanen ble anlagt i 1607, gjenreist etter branner i 1610 og i 1631, og strakte seg 400 meter opp nåværende Vestre Murallmenning til Halvkannebakken. En annen bane, 35 meter lang, ble lagt parallelt i 1635. Den første ble ekspropriert av kommunen i 1886, den andre flyttet til Fjøsangerveien i 1895.

Gatenettet ble regulert i 1880-årene, og de gamle trebryggene ble erstattet av tidsmessige kaianlegg. Det lokale bybildet endret seg også ved den langsomme nedbrytingen av Dragefjellet, dels for å skaffe forbindelse til Møhlenpris over Jekteviken, dels for å få byggestein til de nye kaiene.

Nøstekaiene ble utbygd i 1880-årene, Sukkerhusbryggen rundt 1890, og en utstikker ved Sydnes sjøbad ble fullført omkring 1900. En politivakt ble opprettet i 1890 på Vestre Murallmenning. Fra 1904 til 1935 lå politistasjonen i Baneveien 6. Byens første elektriske sporvei trafikkerte strekningen Kalfartoppen–Sukkerhusbryggen fra 1897.